memory0

"Memory" UKS, Oslo 98 En lang vegg doagonalt mellom inngang og utgang i et mørkt rom. Et rekkverk gjør det bare mulig å bevege seg i en smal stripe mellom de to punktene. Rett innenfor døren står en sterk lyskaster. På vei gjennom rommet kommer man foran lyskilden, og skyggebildet avtegner seg på veggen. Skyggebildet er fylt med ord som ruller mot en. Innimellom ruller også en mørk skyggeliknende skikkelse inn og ut igjen. Med flere personer tilstede i rommet, glir skyggene over i hverandre og avdekker større flater og sammenhenger. Det som kommer tilsyne i skyggebildet kommer fra en bakprojisert video. Denne avslører seg bare når det lyset som ellers gjør den usynlig, ved en nøyaktig balansering av de to lyskildene opp mot hverandre, blir borte. Det vil si når en kropp stenger for lyset. Tekststrømmen er lagt ut som enkeltord, med referanser til det nære, fragmenterte landskap. De vante, hjemlige omgivelsene. Den hverdags- lige tredemølle. (Et glass, en bok, en undertrøye, en stekepanne osv.) Bildet er både fylt og tomt og i bevegelse, tett på, nesten omgjort til tegn. I denne vedvarende strømmen av ord blander de skyggeliknende gestaltene seg inn. Nesten som om det skulle være vårt eget egentlige skyggebilde, men med et helt annet bevegelsesmønster. Bildene glir ut og erstattes umiddelbart av nye bilder. Møtene som opp- står innenfor avtegningen av egen kropp skiller seg i liten grad fra hverandre og kan vanskelig fylles med et spesifikt innhold som over- lever øyeblikket som hukommelse. Men kroppens hukommelse er annerledes enn intellektets. Her ligger det noen muligheter.